Autorisasjon for sosionomer som arbeider i helsetjenesten i Sverige

For sykehussosionomer i Norden er Sverige et foregangsland. Svenske sykehussosionomer (kuratorer) har en helt annen posisjon i somatisk sykehus spesielt, og i helsetjenesten generelt, både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Bare på Karolinska Universitetssjukhuset alene arbeider over 200 kuratorer. Kuratorer er også ansatt i primærhelsetjenesten i vårdcentraler i mange kommuner og bydeler, i egne psykosososiale team sammen med psykologer. Jeg vil under skrive litt om hvordan de svenske sykehussosionomene er organisert, litt om begrepsbruk, og om deres vei mot en autorisasjonsordning.

Kuratorene har to aktuelle organisasjoner i Sverige. Den ene er deres fagforbund Akademikerförbundet SSR. Fagforbundet har i dag over 71 000 medlemmer. Deres paraplyorganisasjon heter Saco, som organiserer forbundene til blant andre fysioterapeutene, ergoterapeutene, siviløkonomene, juristene, lærerne, arkitektene, ingeniørene, legene og psykologene. Men i Sverige finnes også en yrkesforening: Svensk Kuratorsförening. Foreningen arbeider for å fremme kuratorenes rolle og betydning som psykososiale eksperter i helsetjenestene, bidrar til å utvikle kuratorenes arbeid nasjonalt og internasjonalt, fremmer samarbeid mellom medlemmene internt og med andre yrkesgrupper, samt deltar i samfunnsdebatt og virker som høringsinstans på vegne av kuratorene. Foreningen har blant annet utarbeidet en kvalitetspolicy for kuratorenes arbeid, som beskriver hva som er sentrale momenter i kuratorenes yrkesutøvelse. Foreningen organiserer sosionomer som jobber i spesialisthelsetjenesten, både i psykiatrisk og somatisk helsetjeneste, samt i primærhelsetjenesten.

Den offentlige godkjenningsordningen som våre svenske kollegaer skal få, kaller de «legitimasjon». Svenske sosionomer har allerede har en ordning de kaller autorisasjon via sitt fagforbund Akademikerförbundet SSR. Fagforbundet har en egen Nämnden for socionomauktorisation som autoriserer personer som har utdanning som sosionom, har minst tre års erfaring etter ferdig utdanning, har mottatt minst 100 timer veiledning etter nærmere regler, er egnet til jobben og følger forbundets etiske retningslinjer. Når de snakker om legitimasjon, er det altså en offentlig statlig ordning for kvalitetssikring de ønsker seg, som ytterligere styrker deres kompetanse og yrkesrolle.

I mai 2013 startet den svenske regjeringen en utredning om selve behovet for legitimasjon, som dannet bakgrunn for avgjørelsene senere. Vektlagte momenter var pasientsikkerhet, yrkesrollens innhold, nivået på utdanningen samt sammenlignbare forhold i andre land. Bakgrunnen for at det ble besluttet å lage en behovsutredning, var arbeidet i SOU 2010:65, den såkalte Behörighetsutredningen. I juni 2015 bestemte Riksdagen at det skulle innføres legitimasjon for kuratorer, etter en kampanje fra det svenske fagforbundet Akademikerförbundet SSR, press fra flere hold og tett kontakt med sentrale politikere. I tiden fra da og frem til nå har det vært stor aktivitet i arbeidsgrupper som blant annet har jobbet med eksamensbeskrivelse. Det har altså vært flere ledd rent formelt i arbeidet om å få legitimasjon, og saken har vært grundig utredet i totalt fem ulike omganger og over flere år.

I februar 2018 ble det foreslått at legitimasjon (autorisasjon) skal innføres for sosionomer i helsetjenesten i Sverige. Yrkestittelen skal være hälso-och sjukvårdskurator, og lovendringen planlegges å tre i kraft 1. juli 2019. Proposisjonen ble offentliggjort i mars 2018, og i juni tok Riksdagen (Stortinget) den endelige avgjørelsen om at svenske kuratorer får autorisasjon. Vi gratulerer!